Møkkamann

Langt inn i skauen ja så bor det
en som ikke mange før har møtt
bygda er på vakt og de hakke ro
ja skauen skjuler noe fært og noe sprøtt

Han er alrdi ned i bygda plant andre
han lever ensomt på skogens høye tinn
Vi veit når han er ute for og vandre
vi kjenner lokta den følger nora vind

For det er møkkamann som er ute
han er på leit etter kjærrenga si
han lokker på a med fløyte
men dama er rein fantasi

Før så levde møkkamannen
med sin kjære i et lite hus
men en dag fant hun en ennen en
siden den gang falt livet hans i grus

For det er møkkamann som er ute
han er på leit etter kjærrenga si
han lokker på a med fløyte
men dama er rein fantasi

når sola står på himmelen og vi sitter rundt et bord
da er det lite tegn på liv i deg fra nord
men plutselig går alt i svart og nora vinden flår
det høres ut som tor med hammeren slår

Det merkes på bygda om kvelden
vi lokker døraog tar på lås og slå
og se folk ute da er skjeldent
alle vet hva som vil skje og hvor de skal gå

For det er møkkamann som er ute
han er på leit etter kjærrenga si
han lokker på a med fløyte
men dama er rein fantasi

For det er møkkamann som er ute
han er på leit etter kjærrenga si
han lokker på a med fløyte
men dama er rein fantasi